Flått

Flått


De siste åra har media skrevet mye om flåtten, og som regel med store bokstaver og illustrert med like store bilder.

Vi håper å kunne gi litt nøktern informasjon om flåtten, sykdommene den kan være bærer av og hvordan vi kan foregygge mot flåttbitt og flåttbårne sykdommer.


Om flåtten

Flåtten er et blodsugende middedyr. Livssyklusen er avhengig av temperatur og fuktighet. Vanligvis varer flåttsesongen hos oss fra mars til oktober. Den økende utbredelsen og tettere bestand i Indre Østfold skyldes forhold som mildere og fuktigere klima, gjengrodd kulturlandskap og tettere rådyrbestand. Det ser derfor ut at flåtten har kommet til oss for å bli.

Flåttens livssyklus deles opp i 4 stadier, egg, larve, nymfe og voksen flått der hunnflåtten legger egg for ny generasjon. Normalt gjennomgår flåtten ett stadium hver sommer. Hunnflåtten legger mellom 200 og 6000 egg, disse klekker og ut kommer en larve. Larven biter seg fast i en vert som tilfeldigvis kommer forbi. De vanligste vertsdyrene for flåttlarver er smågnagere. Flåttlarven suger blod av vertsdyret i 2-3 dager for så å slippe taket og vil til neste sommer utvikle seg til en nymfe. Sommeren etter vil nymfen på samme vis, men noe mer aktivt enn larven, oppsøke nytt vertsdyr (hund, katt, menneske, rådyr m.fl.) Nymfen biter seg fast og suger blod i 3-4 dager, slipper seg av vertsdyret og utvikler seg videre til voksen flått til sommeren etter. Den voksne hunnflåtten finner seg et vertsdyr og biter seg fast. En voksen hunnflått kan suge blod tilsvarende det mangedobbelte av egen kroppsvekt. En hunflått som har sugd seg ferdig til egglegging senere på sommeren kan være så stor som 15 mm. Den voksne hannflåtten suger ikke blod, men oppsøker hunnflått som sitter fast på vertsdyret, ofte finner man to flåtter samtidig, den lille er hannen og den store er hunnen. God og mett og full av energi slipper den parrede hunflåtten seg av vertsdyret og legger egg i vegetasjonen som klekker til larver etter ca. 2 uker.


Flåttrelaterte sykdommer

Flåttbittet i seg selv er ikke farlig for hund eller mennesker. Vi har hørt om mange feilaktige myter om at flåtten kryper inn under huden mm. Det er ikke tilfelle! En hevelse eller rødme på stikkstedet kommer som regel pga. en lokal sårinfeksjon og/eller at neseorganet har blitt sittende igjen i huden når flåtten er fjernet. Neseorganet virker da som et fremmedlegeme og lager en sårinfeksjon på samme måte som en flis i fingeren el.

Det man risikerer av sykdom ved flåttbitt er at bakterier eller virus kan overføres fra flåtten til vertsdyret/menneske via flåttens spytt.

Borreliose

Den vanligste flåttbårne sykdommen på hund er borreliose. Det er viktig å poengtere at det er sjelden at et flåttbitt gir borreliose. For det første er det kun ca. 1/3 av flåttene i Norge som er bærer av bakterien, så er det langt fra alle smittede flått som overfører smitte til hund ved bitt, og ikke alle hunder som blir smittet som utvikler sykdom.  Flått som fjernes eller blir drept av flåttmiddel innen ett døgn etter den festet seg har minimal sjanse for å overføre borreliabakterier til verten den suger blod fra. Fjern flåtten så raskt som mulig etter at den er oppdaget på dyret.

borreliose hos hund utvikles som regel innen 6 uker etter smitte via flåttbitt, men kan også komme mer snikende i opptil 6 måneder etter smitte. Hos hunder som utvikler symptomer ser vi halthet som kommer og går og som kan variere fra ett ben til et annet, vi ser hovne og vonde ledd. Hunden kan også utvikle feber, dårlig matlyst og virke slappe og utilpass. Diagnosen stilles ved hjelp av en blodprøve. Sykdommen behandles med antibiotika, det kreves som regel lang behandling, men prognosen for å bli frisk er god

Katter er ikke mottakelig for borreliose.


Anaplasmose

Anaplasmose er langt sjeldnere enn borreliose. Anaplasmose skyldes anaplasmabakterien som overføres ved flåttbitt på samme måte som borreliose. Bakteriene oppformeres i vertsdyrets hvite blodceller og gir uspesifikke symptomer som feber, dårlig matlyst, nedsatt almenntilstand. Hunder kan også utvikle halthet ved anaplasmose. Diagnosen stilles ved hjelp av en blodprøve og behandles med antibiotika.

Katter er ikke mottakelige for anaplasmose.


Flåttbeskyttelse

For å unngå flåttbitt og eventuelle følgesykdommer så finnes det legemidler som forebygger flåttbitt. Flåttmidler som er reseptbelagte og kjøpes på apotek er godkjent av Statens Legemiddelverk i forhold til at de virker forebyggende og at de er trygge i bruk. En slik godkjenning og kvalitetssikring finnes ikke på flåttmidler kjøpt andre steder.

De vanligste flåttmidlene er tabletter, halsbånd og flåttdråper. Halsbånd finnes både til hund og til katt, halsbåndet settes på hunden eller katten og avgir flåttmiddel til fettlaget i huden gradvis gjennom sommeren slik at dyret er kontinuerlig beskyttet til halsbåndet er «tomt» for virkestoff. Flåtthalsbåndene settes på i starten av flåttsesongen og varer for de fleste hele sesongen. Merk at det er forskjellig halsbånd til hund og katt.

Flåttdråper kommer i en liten ampulle som dryppes direkte på huden til dyret. Virkestoffet fordeler seg i fettlaget i huden og hindrer flåtten i å bite seg fast. Behandling med flåttdråper må gjentas hver 3. – 6. uke avhengig av badevaner, individforskjeller og hvilke dråper som er brukt. Merk at det er forskjellige flåttdråper til hund og katt.

 

Det finnes også en vaksine imot Borreliose hos hund. Vaksinen beskytter hunden mot Borreliose, men hindrer ikke flåttbitt. I utgangspunktet synes vi det er bedre å forebygge flåttbittet i seg selv, så har man ikke behov for vaksinen. Men vi følger nøye med på utviklingen av de flåttbårne sykdommene. Hvis andelen av flått som er smittet med Borrelia forandrer seg, eller vi av andre grunner ser flere hunder med Borreliose i Indre Østfold så vil en slik vaksine bli mer aktuell i rutinemessig bruk.